Maksimum krise

Det er noe med hvordan et knøttlite frø kan bli til en heftig skog. Jeg har etter hvert blitt usedvanlig god til å krisemaksimere maksimalt.

Det starter gjerne før jeg våkner om morgenen, mens jeg drømmer. Da kan jeg finne på å begynne å tenke en tanke som gjerne er liten i utgangspunktet, men felles for tankene, er at de nesten uten unntak er negative og pessimistiske.

Jeg har en egen evne til å grave frem de mest usannsynlige konsekvenser av en tanke, og dette blir bare forsterket, jo lenger tid det går. Krisen er et faktum mellom ørene mine, og Skyggemannen tar sats og setter seg fast. 

Det er ikke før jeg begynner å gjøre noe, at han sakte slipper taket. Men innen den tid kan han ha laget så mye støy for meg og mine nærmeste, at det kan ha ødelagt starten på dagen.

Takk for den, lissom!