Det er en mening med alt - eller?

Da jeg var ganske mye yngre fikk jeg høre at det er en mening med alt som skjer. Det var gjerne i forbindelse med negative hendelser i livet. Da var det liksom så greit å legge hodet litt på skakke og unnskylde det med at det sikkert var en mening med det. Kanskje det er sånn, da. Hva med om det vi nå opplever med korona er naturens hevn? Kanskje naturen nå har fått nok av menneskenes nådeløse og naive hersing med forurensning, forsøpling og misbruk av ressurser? Kan det faktisk være slik at den miljøbevisstheten som stadig flere har blitt oppmerksom på har kommet for sent? At naturen nå tar tak og gjenoppretter noe av den balansen som var tidligere? Nå ser vi at enkelte områder opplever renere luft enn før pandemien brøt ut, noen kriger settes på vent og vi bruker naturen kanskje mer varsomt enn tidligere.

Kanskje vi faktisk vil se at verden blir et litt bedre sted å være når vi kommer oss over på den andre siden av denne paralyserende situasjonen som rammer hele kloden? Det kan tenkes at det er naturens mening? Jeg vet ikke, jeg bare luftet en tanke. Det er nesten så man kan bli religiøs av mindre. Eller ikke.